Nålfobi hos barn: Hva det er, hva det ikke er, og hvordan du kan hjelpe

Her får du grunnleggende informasjon om sprøyteangst, en av de vanligste medisinske fryktene blant barn, og tips til hvordan du kan håndtere den.

Av Kimberley Cranstoun

Forskning har vist at en av de største grunnene til at barn er redde for å gå til barnelege, er frykt for sprøyter. For kronisk syke barn som gjennomgår hyppige prosedyrer som intravenøse infusjoner, blodprøvetaking eller steroidinjeksjoner, kan gjentatt eksponering for nåler skape betydelig frykt og angst.

Selv om det er sant at svært få mennesker, uansett alder, liker inngrep som involverer nåler, kan frykten for millioner av mennesker klassifiseres som en faktisk diagnostiserbar tilstand.

Selv om det kan være en genetisk komponent som gjør noen barn mer sårbare for sprøytefobi, forteller de fleste med sprøytefobi at de enten har opplevd en smertefull eller traumatisk hendelse som barn som førte til frykten, eller at de har sett noen andre oppleve noe lignende. Barnet lærer altså å assosiere opplevelsen med en fryktbasert reaksjon. I mange tilfeller av sprøytefobi kan denne fryktresponsen bli generalisert. Det betyr at det kanskje ikke bare er selve sprøyten som utløser reaksjonen, men også ting som minner barnet om sprøyten, for eksempel å kjøre inn i oppkjørselen til et barnelegekontor eller å se noen i hvit legefrakk.

Ofte vil frustrerte foreldre forsøke å avfeie barnets frykt eller si ting som "det gjør ikke vondt" eller "det er bare en klype". Vitenskapen bak barns nervesystem og smertereseptorer viser noe annet. Barn har en tendens til å ha lavere smerteterskel enn voksne. Nervesystemet deres har også vanskeligere for å bremse smertesignalene fra huden til hjernen. Så på sett og vis "gjør" en sprøyte mer vondt på et barn enn på en voksen. Jo yngre et barn er, desto mindre utviklet er også selvreguleringen av følelser og mestringsevnen. Jo mer engstelig man er, desto mer intens blir smertereaksjonen. Denne økte følsomheten og hyperarousaliteten skaper en negativ tilbakekoblingssløyfe.

Hvis barnet ditt har sprøytefobi, er det viktig at du først diskuterer eventuelle bekymringer med barnelegen din og eventuelt finner strategier for å redusere frykten. Den gode nyheten er at det finnes ting du som forelder/omsorgsperson kan gjøre. Her er noen nyttige tips til hvordan du kan håndtere et barn med sterk sprøyteangst:

Lytt med ører og øyne

Noen barn gir åpent uttrykk for at de er imot å få en sprøyte, og går ofte så langt som til å nekte å sette seg i bilen eller gå inn på barnelegekontoret. Andre barn reagerer på den forventningsfulle frykten med å trekke seg følelsesmessig tilbake. I timene før inngrepet bør du være oppmerksom på eventuelle ikke-verbale tegn på angst, for eksempel neglebiting, rastløshet, skjelving eller manglende øyekontakt. Hvis du merker noe av dette, kan du stille barnet åpne spørsmål som "hvordan føler du deg?". Dette gir barnet mulighet til å identifisere følelsene som ligger til grunn for atferden, og til å uttrykke dem.

Prøv å unngå å gjøre antakelser om barnets følelser og/eller antyde følelser. Å spørre et barn om det er redd, setter i gang en tanke hos barnet som det kanskje ikke har tenkt før. Det kan også føre til at man stenger kommunikasjonen ved bare å gi barnet et ja- eller nei-svar.

Når du gjør deg klar til å dra til inngrepet, kan du prøve å gi barnet noen valgmuligheter, selv om det bare er noe enkelt. Spør om barnet heller vil ha på seg en rød eller blå t-skjorte, eller om det vil ta med seg bamsen eller grisen. Dette gir barnet en følelse av å ha en viss grad av kontroll.

Vær bestemt, men likevel vennlig i kommunikasjonen

Før inngrepet begynner, må du avklare barnets forventninger og forklare barnets rolle på en konkret, men utviklingsmessig passende måte. Bruk alltid en rolig, betryggende og bestemt tone.

Det er nyttig å følge disse trinnene når du skal forklare hva du kan forvente.

Handlingen
Deres "jobb" under inngrepet
Deres belønning

Hvis et barn for eksempel skal ta blodprøve, kan du forklare at du kommer til å bruke et spesielt lite sugerør for å sjekke hvor sunt blodet er. Du kan fortelle at noen barn har sagt at de føler et lite klyp når sugerøret begynner å sjekke blodet. Hvis du bruker en tourniquet, kan du forklare at de kan føle at det klemmer litt på armen (dette er handlingen).

Forklar deretter at når sykepleieren/flebotomisten sier "start", skal de blåse så mange bobler de kan eller telle hvor mange røde gjenstander det er i rommet (dette er "jobben" deres ).

Sørg for at de vet at når de er ferdige, får de velge en premie fra en eske (dette er deres belønning).

Bruk distraksjonsteknikker: Aktive og passive distraksjonsteknikker

I eksemplet ovenfor er barnets "jobb" i bunn og grunn å omdirigere oppmerksomheten fra den fryktfremkallende aktiviteten til en mer nøytral aktivitet. Disse teknikkene deles inn i aktive og passive kategorier. Hvilken type teknikk som brukes, varierer fra person til person, men generelt kan man si at siden yngre barn har vanskeligere for å regulere følelsene sine, har de en tendens til å respondere bedre på aktive avledningsteknikker enn passive.

Passive teknikker: se på videoer på nettbrett eller telefon, lese for barnet, synge en sang eller gjenta et barnerim.
Aktive teknikker: blåse bobler, blåse på et hjul, se gjennom et kaleidoskop, spille et videospill på et nettbrett eller en telefon, bruke guidede bilder, puste kontrollert.

Det er viktig å merke seg at det finnes en spesifikk sprøytefobi som kalles blodinjeksjonsfobi. Blodinjeksjonsfobi (BII) reagerer faktisk negativt på kontrollerte puste-/avspenningsteknikker. Mange mennesker med denne fobien opplever en såkalt vasovagal respons. Det betyr at de opplever en økning i blodtrykket før injeksjonen, men at blodtrykket deretter synker raskt, noe som ofte fører til at de besvimer eller besvimer. For denne svært spesifikke fobien anbefales det ikke å bremse nervesystemet med kontrollert pusting. Personer med denne fobien responderer bedre på en økt spenningsteknikk kombinert med eksponeringsterapi. Les mer om BII og anvendt spenning her.

For videreutdanning:

Som vi har nevnt i en tidligere artikkel, er forberedelse og åpen kommunikasjon nøkkelen til å redusere noen av bekymringene knyttet til prosedyrer. For yngre barn kan bildebøker være en engasjerende måte å forberede et barn som er engstelig for en injeksjon.

Hvis du er ute etter noe mer spesifikt enn et bredt internettsøk, har The American Psychological Association (APA) et nettsted for barnebøker som heter Magnination Press.

Mange av bøkene som er oppført på nettstedet, er prisbelønte bøker, og de tar alle opp et bredt spekter av psykiske problemer på en utviklingsmessig hensiktsmessig måte.

Det er ikke til å legge skjul på at sprøytefobi kan være en betydelig frykt som noen ganger fører til opposisjonell og unnvikende atferd. Det finnes evidensbaserte strategier som foreldre og omsorgspersoner kan bruke hjemme for å redusere stresset.

Kilder