Tenåringer, rusmiddelbruk og sjeldne sykdommer
En ekspert på ungdomshelse gir tips til familier som har problemer med rusmiddelbruk og sjeldne sykdommer.
Av Gina DeMillo Wagner
Få ting bekymrer foreldre mer enn tanken på at tenåringen bruker alkohol eller narkotika. Men for familier med sjeldne sykdommer kan bekymringen være enda større. Selv om ny forskning viser at at færre ungdommer bruker rusmidler enn i de siste tiåreneer risikoen fortsatt høyere for ungdom med sjeldne diagnoser.
"Vi vet fra data at ungdom med kroniske sykdommer faktisk bruker mer rusmidler enn andre ungdommer", forklarer Scott Hadland, MD, MPH, sjef for ungdomsmedisin ved Massachusetts General Hospital for Children og førsteamanuensis i pediatri ved Harvard. Det er fordi det er en ekstra stressbelastning for barn som lever med sjeldne sykdommer, og mange leter etter lindring. Ungdom med kroniske sykdommer som eksperimenterer med alkohol, cannabis eller andre rusmidler, kan merke at symptomene endrer seg, sier Hadland. De kan føle kortvarig lindring. Men senere begynner de å føle seg enda verre enn før. Det er ikke en sunn måte å takle det på, men det er forståelig at de leter etter alle mulige måter å føle seg bedre på.
Dr. Scott Hadland
Den gode nyheten er at man kan komme langt med litt forebygging. Dr. Hadland tar imot pasienter fra de er rundt 12 til de er 30 år, gjennom mange overganger i livet. Han sier at når foreldre og omsorgspersoner har en styrkebasert tilnærming og fokuserer på motstandskraft, kan tenåringer og unge voksne med sjeldne sykdommer trives. Dr. Hadland gir følgende råd til familier med sjeldne diagnoser:
1. Nærm deg temaet med nysgjerrighet, ikke med fordømmelse. "Noen ganger er tenåringer mer komfortable med å snakke om hva jevnaldrende gjør, så du kan spørre om det", foreslår Hadland. Spør: Kjenner du noen som bruker alkohol, røyker eller bruker cannabis? Spør hva de har sett. Spør også hva de mener om det. Hvorfor tror de at noen ønsker å bruke disse stoffene? Er det noe annet de kunne gjort i stedet som ville vært sunnere?
2. Vurder tidspunktet for samtalen. "Finn det rette tidspunktet for denne samtalen", sier Hadland. Det er ikke fredag kveld når de er på vei ut av døren for å gå ut med vennene sine. Det kan være en rolig søndag morgen, en hyggelig kveld hjemme eller i bilen på en lang kjøretur. "Foreldre bør også være forberedt på å ta denne samtalen flere ganger", legger han til. Tenåringer vil kanskje vegre seg for å snakke om det første gangen, "men det er ingen grunn til å gi opp. Det er en grunn til å prøve igjen."
3. Ta et standpunkt. "Tenåringer trenger å høre oss si at vi ikke vil at de skal bruke rusmidler", forklarer Hadland. De trenger å vite at vi som voksne ikke anbefaler det, spesielt ikke for ungdom med kroniske sykdommer. "Det er viktig å være tydelig på at den medisinske tilstanden deres kan bli verre på grunn av rusmiddelbruk." Men gjør det også klart at du vil at de skal snakke åpent med deg om det. La dem få vite at du er tilgjengelig for å hjelpe dem hvis de trenger trygg skyss eller føler seg presset.
4. Fremhev styrkene deres. "Som foreldre er vi ofte skyldige i å fokusere på det vi oppfatter som problematferd eller på måter tenåringen ikke lever opp til forventningene", sier Hadland. "Men det er faktisk viktig å huske på at tenåringer med kroniske sykdommer har vist enorm motstandsdyktighet og styrke gjennom hele livet." De har sannsynligvis allerede begynt å ta på seg deler av sin egen behandling på en beundringsverdig måte. Så fokuser på det positive, foreslår han. Forsterk de sunne valgene deres.
5. Begynn å gi slipp. "Dette innebærer at foreldrene gradvis overlater selvstendighet og primære omsorgsfunksjoner til tenåringen i den grad det er hensiktsmessig", sier han. Hvis du ønsker at tenåringen skal bli mer selvstendig, kan du rose ham eller henne for å ta ansvar for egne behov og begynne å gi ham eller henne mer og mer ansvar for sin egen pleie. Kanskje er de klare til å legge inn påminnelser om medisinering på telefonen, tilberede sine egne måltider eller planlegge sine egne legetimer.
6. Tilby trygge rom for private samtaler. "Det finnes deler av helsevesenet som tenåringer ikke ønsker å involvere foreldrene sine i. Tenåringer som begynner å utforske sex, vil for eksempel ofte ikke snakke med foreldrene sine om det, selv om vi oppfordrer dem til det", sier Hadland. Leger kan bidra til å lette disse vanskelige samtalene. Foreldre kan også sette ungdommen i kontakt med en terapeut, skolerådgiver eller en støttegruppe de stoler på.
7. Oppmuntre dem til å bygge opp et støttenettverk. "Den største utfordringen jeg ser i tidlig voksen alder, er at helsepersonell skifter," sier Hadland. Noen barnespesialister slutter å ta imot pasienter når de er 18 eller 21 år gamle. "På voksensiden går ting mye raskere. Det er ikke like mye hjelp å få i systemet." Resultatet er at det i større grad er opp til pasienten selv å ta vare på seg selv og bygge opp sitt eget behandlingsnettverk.
Fremfor alt er det viktig å holde kommunikasjonslinjene åpne. Åpenhet, empati og ærlighet kommer man langt med i denne aldersgruppen. Og husk at dere som foreldre ikke er alene. Det medisinske teamet er der for å gi støtte og råd underveis.
Hvis du vil vite mer om Dr. Hadlands arbeid, kan dubesøke hans hjemmeside .
Hvis du vil ha mer informasjon om behandlingsprogrammer for rus- og psykisk helse i ditt område, kan du ringe den gratis og konfidensielle nasjonale hjelpelinjen på 1-800-662-HELP (4357) eller besøke www.FindTreatment.gov.
