Den undervurderte kunsten å sette ned tempoet
Hvorfor det å være oppmerksom på tempoet ditt kan ha store fordeler for helsen og velværet ditt.
Av Chris Anselmo
Her om dagen satt jeg og spiste et skinkesmørbrød ved skrivebordet mitt. Samtidig leste jeg en artikkel.... mens jeg skrev ned en skisse til et fremtidig innlegg. I stundens hete gikk det ikke opp for meg hvor absurd det jeg holdt på med var, før det var tid for å svelge. Jeg ble nesten kvalt. Heldigvis satte ikke maten seg fast i luftrøret, men jeg burde ha visst bedre. Jeg har hatt problemer med å svelge i et år nå, og jeg har ikke råd til å være så uforsiktig. Jeg var så insisterende på å gjøre mer, mer, mer, mer, i stedet for å fokusere på den umiddelbare oppgaven jeg hadde foran meg (å spise), at jeg nesten betalte prisen for det. I prosessen brøt jeg omtrent femten forskjellige råd jeg har gitt opp gjennom årene.
Det er uholdbart å kjøre for fort gjennom livet
Når vi opplever motgang, har vi to muligheter: å handle eller å stikke hodet i sanden. (Det siste fungerer ikke, tro meg.) Handling er bra. Ved å gjøre noe - hva som helst - får vi tilbake kontrollen over livene våre, og med tiden kan dette hjelpe oss å bygge opp tillit til at vi er i stand til å håndtere fremtidige utfordringer. Men det å handle har sine begrensninger. Problemer oppstår når vi ikke gjør noe annet enn å handle. Vår indre motor spinner fortere og fortere, helt til den blir overopphetet og vi brenner ut på spektakulært vis.
Det er nesten motkulturelt å bevegeseg i et langsommere tempo i våre dager. Det gjøres sjelden, selv om det å gå saktere har klare fordeler.
Hva kan vi gjøre? Det mest åpenbare vi kan gjøre, er å gjøre mindre. Nært beslektet med å gjøre mindre er å gjøre én ting om gangen. Et annet virkemiddel er å tilstrebe langsom produktivitet - det vil si å bygge inn perioder med hvile og refleksjon i våre kreative sysler. Men det fjerde virkemiddelet - som er det jeg vil fokusere på i dag - er å bokstavelig talt gjøre ting langsommere. Lese saktere. Tenke saktere. Å spise saktere. Å puste saktere.
Du tenker kanskje: Dette høres nesten for enkelt ut. Det er jeg enig i! Det høres opplagt ut, og likevel er det nesten motkulturelt å bevege seg i et langsommere tempo i disse dager. Det gjøres sjelden, selv om det å gå saktere har klare fordeler. Jeg hadde en professor på handelshøyskolen som minst én gang i timen sa "Hastverk er sløsing." Med andre ord: Jo fortere vi skynder oss, desto flere feil gjør vi, noe som igjen tvinger oss til å gjøre feilene om igjen, noe som sløser ytterligere med tid og ressurser. Det er essensen av den legendariske basketballtreneren John Wooden's berømte sitat: "Hvis du ikke har tid til å gjøre det riktig, når vil du da ha tid til å gjøre det om igjen?"
For noen måneder siden innså jeg at jeg kjørte for fort. Selv etter at jeg hadde redusert gjøremålslisten min og forpliktet meg til å gjøre én ting om gangen, kjørte jeg fortsatt gjennom livet i 160 kilometer i timen. Dette uholdbare tempoet gjorde meg konstant distrahert og stresset.
Det forutsigbare resultatet var at jeg måtte gjøre om oppgaver som jeg hadde hastet gjennom første gang. Men jeg begynte å legge merke til at jeg alltid tok det litt langsommere på andre forsøk, noe som gjorde at jeg kunne fullføre oppgaven relativt enkelt. Dette førte til en åpenbaring: Hvorfor går jeg ikke bare langsommere frem til å begynne med? Hvorfor stresser jeg?
I løpet av de siste månedene har det å gå saktere frem hatt stor innvirkning på livet mitt. Enten det dreier seg om å trekke pusten dypt, skrive nyhetsbrevet mitt eller tygge maten, er jeg roligere og bedre i stand til å fokusere på den aktuelle oppgaven. Dette har ført til færre feil og nesten-katastrofer. Det finnes et ordtak blant Navy SEALs som gjenspeiler denne filosofien: "Langsomt er smidig. Smidig er raskt." Jeg kunne ikke oppsummert det bedre om jeg prøvde.
Uansett hvilkenhastighet du velger, må du sikte mot jevnhet: ikke for fort, ikke for sakte.
Å sette det ut i praksis
Selv om det er et enkelt konsept, krever det øvelse å gå saktere frem, akkurat som alle andre vaner. Moderniteten har lært oss å skynde oss gjennom livet, så ikke bli motløs hvis det tar deg flere uker å venne deg til dette langsommere tempoet. Her er noen måter å gjøre det enklere på.
1. Lær deg de fysiske tegnene på forestående utbrenthet - Følg med på hvordan kroppen din føles når du begynner å bli utbrent. Blir du anspent i nakken? Får du spenningshodepine? Får du hjertebank? Går tankene dine i spinn? Disse fysiske signalene kan være et tegn på at du bør roe ned før det blir verre.
2. Bruk en oppfordring - Sett en alarm hver time eller fest en klistrelapp på datamaskinen med ordene "SLOW DOWN". Denne vanen krever konstant forsterkning, flere ganger om dagen, men det vil bli lettere med tiden.
3. Sikt på 75 % - Prøv å fullføre oppgaver i tre fjerdedels hastighet hvis det er mulig. Hvis det fortsatt føles for raskt, kan du gå ned til 50 %. Uansett hvilken hastighet du velger, bør du sikte mot jevnhet: ikke for fort, ikke for sakte.
4. Kjør tankene dine i feilsøkingsmodus - jeg skrev om feilsøkingsmodus for noen måneder siden. For å oppsummere: Hver gang tankene dine løper løpsk (noe som skjer når vi går for fort frem), kan du ta et skritt tilbake og forhøre deg om hver tanke som en programmerer som kjører feilsøkingsmodus på en datamaskin. Er tankene dine nyttige, eller grubler du på et fremtidig problem for tjuende gang i dag? Denne prosessen bremser tankegangen din og gjør det lettere å identifisere og gi slipp på uproduktive tanker.
5. Ta hensyn til de andre virkemidlene - Det er lettere å roe ned tempoet ved å ta hensyn til de andre virkemidlene vi diskuterte tidligere. Det er for eksempel lettere å roe ned tempoet når vi ikke har femten punkter på gjøremålslisten, eller når vi forplikter oss til å gjøre én ting av gangen.
Hvis du vil lese mer av Chris Anselmos forfatterskap, kan du besøke nettstedet hans, Hallo, motgang.
